Det var ikke kjærlighet ved første blikk. Det var kjærlighet ved første bit. En liten pizzeria i Spaccanapoli-gate, Napoli, et vanlig skilt over døren, en kø som strakte seg halvveis rundt kvartalet. Willy stilte seg bakerst.
Inne var det varmt, høylytt og fullt. En pizzaiolo sto ved ovnen med en bevegelse som hadde repetert seg tusen ganger daglig i et tiår. Deigen fløy opp, ble strukket i luften og fikk topping på sekunder – det virket nesten som teater. Pizzaen tok 75 sekunder i ovnen. Så lå den der, med bremset litt brent kant, cremosa ost og frisk basilikum. Det var det. Det var alt. Og det smakte bedre enn noen pizza han noensinne hadde spist.
Tilbake i Fredrikstad
Hjemme begynte eksperimentene. Willy skaffet seg tipo 00-mel. Leste alt han fant om fermentering. Kjøpte en pizzastein. Mislyktes. Prøvde igjen. Justerte hydrasprosenten med én prosent om gangen. Noen deiger ble for stramme, andre for blemete. Og sakte, over måneder, begynte resultatet å ligne det han husket fra Spaccanapoli.
Det var ikke ett øyeblikk der alt klikket på plass. Det var en serie av små seire – den første gangen kanten blåste seg opp som en ordentlig cornicione, den første gangen bunnfargen ble perfekt leopard-mønstret, den første gangen familien spiste uten å si noe, bare strakk seg etter neste skive.
Hvorfor kurs?
Fordi Willy tror at den beste måten å lære pizza på er med hendene. Ikke fra en skjerm, ikke fra en oppskrift. Men fra å kjenne deigen bli elastisk under fingrene, fra å lukke ovnsdøren og høre det karakteristiske suset, fra å ta en pizza som er for stor for tallerkenen og kutte den i biter på benken.
Willy’s Pizza tilbyr kurs i Fredrikstad og for bedrifter i hele landet. Se willy.pizza/kurs for datoer.